Brevkursene
Lenkene går til Nasjonalbiblioteket · lesbare fra norsk IP-adresse
Den amerikanske forløperen fra 1878, med alle bøkene og gratis skanninger: Chautauqua-kurset
Slik virket det
Brevet og svarheftet
Et kurs var tre til tolv lærebrev. Hvert brev endte med oppgaver, og svarene skulle skrives «pent inn i svarheftet med blekk» og sendes til skolen. Folkets brevskole forklarer resten i Elevenes egen skole (1952): «Faglæreren på skolen går nøye gjennom oppgavesvarene, retter feil, og svarer på det De spør om.» Mens svarheftet var på vei, arbeidet eleven videre med neste brev, og det tredje brevet kom i posten sammen med det rettede heftet. Posten satte tempoet. «Vi kan si at læreren taler til Dem gjennom lærebreva.»
Det fantes vitnemål med karakterer fra «Tolleg godt» til «Sers godt», og den som fullførte alene, fikk alle brevene innbundet som håndbok.
Alene eller i ring
En brevring var fem til femten deltakere. Hver fikk sine egne brev, men ringen fylte ut ett felles svarhefte. «Er det uråd for deltakerne å bli enige, må de sende inn både flertallets og mindretallets svar — så får læreren uttale seg om dem.» Ringlederen trengte ikke kunne mer enn de andre, og «læreren bør betraktes som deltaker i ringen, enda om kontakten bare skjer gjennom brev». I ring betalte hver deltaker omtrent en tredjedel av prisen for en enkeltelev, og ringer som fullførte, fikk tilbake inntil halvparten fra staten, i 1952 høyst 10 kroner per deltaker.
AOF hadde gjort det samme i 1930-årene: «et felles svarhefte som de sender inn med de svar cirkelen er blitt enige om» (Oplysningsvirksomheten i arbeiderbevegelsen, 1936, s. 17). Brevskoleutvalget regnet i 1970 med at om lag halvparten av enkeltelevene fullførte, mot 80–85 prosent i brevringene.
Hvorfor ikke bare en bok?
Fordi noen leste svarene. Grunnleggeren av Norsk korrespondanseskole, Ernst G. Mortensen, sa det slik: «elevene er likefrem nødt til å følge med; de får ingen huller.» Forskeren Emil Østlyngen kalte formen «toveis postformidlet fjernundervisning».
Norske brevskoleforskere målte på 1970-tallet at et rettet svar brukte 8–12 dager tilbake, og at elevenes tålmodighet strakk seg til litt over en uke. Torstein Rekkedal viste i et forsøk at kortere ventetid ga færre som falt fra.
Studieplanen
Studieringer uten brevskole brukte en studieplan: et tynt hefte med program for hver kveld, spørsmål til samtale og en grunnbok. Wildenvey-planen regner med ni møter og ber deltakerne lese diktene hjemme først. Ingenting ble sendt inn. Bøkene kom fra biblioteket, eller i en kasse på 50 bind fra Statens vandreboksamlinger for 5 kroner i måneden.

Lyrikk
1963 · Folkets brevskole
Diktets verden
Paal Brekke · Brevkurs, 4 brev og et tilleggsbrev
Brevkurs i lyrikkforståelse. Skolen skriver at kurset skiller seg fra de fleste brevkurs: teksten avbrytes ikke av spørsmål. Brev 1 og 2 har spørsmål man svarer på for seg selv, og først brev 3 og 4 har oppgaver som sendes inn. Kurset er laget for «enkeltelever og brevringer».
1976 · Elingaard brevskole
Dikt og diktforståelse
Aksel Rolf Arnesen · Brevkurs, 4 brev
Fra rim og rytme i brev 1 til linjefølelse, kontrast, paradoks og språklige bilder i brev 2. Brev 3 analyserer en artiumsoppgave og leser et dikt av Herman Wildenvey. Hvert brev slutter med «oppgaver som skal sendes til skolen».
Kulturbase: Herman Wildenvey
1960 · Samnemnda for studiearbeid
Herman Wildenveys diktning
Kristoffer Haave · Studieplan, 9 møter
Hvert møte tar for seg én side ved Wildenveys diktning, med en liste over dikt. Deltakerne leser dem hjemme først; rekker ringen ikke alt, velger hver deltaker ett eller to dikt å legge fram.
Kulturbase: Herman Wildenvey
1961
Arnulf Øverlands lyrikk
Odd Solumsmoen · Studieplan
Bygger på «Samlede dikt» og de senere samlingene, med Aschehougs litteraturhistorie som oppslagsverk. Første møte starter med spørsmålet om hvorfor folk flest er sjenert overfor lyrikk.
Kulturbase: Arnulf Øverland
1960 · Samnemnda for studiearbeid
Tor Jonssons dikting
Torodd Kvaale · Studierettleiing
Laget for studieringer uten øvelse i å drøfte litteratur og for deltakere som ikke er vant til å lese lyrikk. Spørsmålene er stikkord til samtale, ikke en fasit.
Kulturbase: Tor Jonsson
1960 · Samnemnda for studiearbeid
Digtets aand
Jon Medboe · Studieplan
Forordet fraråder å dele antall dikt på antall møter. Hver deltaker leser i samlingen på kryss og tvers, og ringen møtes fordi «ti par øyne og ører kanskje opplever mer» enn ett.
1957
Diktaren Tarjei Vesaas
Jorunn Homleid · Studierettleiing, 7 møter
Sju møter, fra bøkene før 1940 og «Det store spelet» til «Kimen», «Huset i mørket», «Bleikeplassen», «Vindane» og «Kjeldene». Rettleiinga begynte som en elevoppgave på Statens bibliotekskole.
Kulturbase: Tarjei Vesaas
Romaner og forfatterskap
1959 · Norsk korrespondanseskole
Kristin Lavransdatter 1: Kransen
Ebba Haslund · Brevkurs, 3 brev
«Litteraturkurs IV». Ebba Haslund åpner med at hun fikk første bind til femtenårsdagen og leste det i ett drag. Kurset kom mens Tormod Skagestads dramatisering av «Kransen» gikk på Det norske teatret og Riksteatret. Dette eksemplaret har stempel fra Elverum bibliotek.
Kulturbase: Sigrid Undset · Ebba Haslund
1959 · Norsk korrespondanseskole
Kristin Lavransdatter 2: Husfrue
Ebba Haslund · Brevkurs, 3 brev
Andre del av trilogien, skrevet mens Skagestads dramatisering av «Husfrue» skulle ut på Riksteatret.
Kulturbase: Sigrid Undset
1959 · Norsk korrespondanseskole
Kristin Lavransdatter 3: Korset
Ebba Haslund · Brevkurs
Fortsettelsen av «Kransen» og «Husfrue»; kurset forutsetter at man har gått gjennom de to første.
Kulturbase: Sigrid Undset
1954 · Elingaard brevskole
Norske mesterromaner
Jan M. Claussen · Brevkurs, 4 studiebrev
I serien «Kunst, kultur og litteratur», med tre opplag fram til 1963. Ringlederen får ett hefte per deltaker, og ringen bruker to møter på hvert brev. Man forbereder seg «med pennen i hånden»: «skolepugg hører ikke hjemme i en studiering». Svarene på kontrollspørsmålene sendes ikke inn.
1950 · Folkets brevskole
Vi diskuterer litteratur
Sigurd Rasmussen · Brevkurs, 4 brev
Skrevet som samtaler mellom «Bok-Nils», den flittige norske leseren som er lei av å småkrangle om bøker, og en magister. I siste brev kommer Nils forvirret fra Hamsuns «Sult»: «kan en kalle et sånt merkelig produkt for en roman?» Katalogen oppgir Sigurd Senje som forfatter; heftene selv sier magister Sigurd Rasmussen.
Kulturbase: Knut Hamsun
1957 · Folkets brevskole
Barn i norsk diktning
Henriette Bie Lorentzen · Brevkurs
Egentlig tre barn: Anders i Sigurd Hoels «Veien til verdens ende», Elling i Magnhild Haalkes «Allis sønn» og Odin i Olav Duuns «I eventyre».
Kulturbase: Sigurd Hoel · Olav Duun
1963 · Norsk korrespondanseskole
Bjørnson: Paul Lange og Tora Parsberg
Jo Ørjasæter · Brevkurs, 3 brev
Begynner med hvordan man leser et skuespill, som er «råstoffet til en forestilling», og går så gjennom stykket akt for akt, med et brev om den historiske bakgrunnen.
Kulturbase: Bjørnstjerne Bjørnson
1964 · Folkets brevskole
Sigurd Hoel: Møte ved milepelen
Kjølv Egeland · Rettleiingskurs, 5 kapitler
Hver deltaker får romanen i Gyldendals Lanterne-utgave sammen med kurset. Brevringen bruker minst ett møte per kapittel, med et innledende møte der ringlederen deler ut materiellet og avtaler tid og sted.
Kulturbase: Sigurd Hoel · Møte ved milepelen
1966 · Elingaard brevskole
Johan Falkberget: Christianus Sextus
Amund Myhre · Brevkurs
«Vi skal hjelpe hverandre gjennom de vel 1000 sider». Et kurs for å komme gjennom et langt verk sammen.
Kulturbase: Johan Falkberget · Christianus Sextus
1969 · Elingaard brevskole
Johan Falkberget: Nattens brød
Amund Myhre · Brevkurs
Samme forfatter og samme opplegg som Christianus Sextus-kurset, nå for «Nattens brød».
Kulturbase: Johan Falkberget
1970 · Elingaard brevskole
Olav Duun: Ragnhild-trilogien
Amund Myhre · Brevkurs
På nynorsk. Er noe vanskelig å forstå eller godta, kan man «be skolen om hjelp eller forklaring».
Kulturbase: Olav Duun
1972 · Folkets brevskole
Alberte
Erna Ofstad · Brevkurs
Cora Sandels tre Alberte-bøker, med Sandels bibliografi og en liste over litteratur om henne.
Kulturbase: Cora Sandel · Alberte
1975 · Folkets brevskole
Perler i prosa
Anne Hvenekilde · Kommentarkurs, brev for brev
Kommentarkurs til en bokklubbs novellesamling, organisert som studiekvelder: Kielland og Sandel, så nasjonalromantikk med Maurits Hansen, realisme med Amalie Skram, og videre til Aanrud, Hoel, Braaten og Øverland.
1993 · Landbrukets brevskole
Sigrid Undset: Fru Marta Oulie
Berit Marianne Gabrielsen · Brevkurs, 4 studieenheter
Undsets debutroman. Kurset åpner: «Kjære brevringdeltaker!»
Kulturbase: Sigrid Undset
1990 · Landbrukets brevskole
Herbjørg Wassmo: Dinas bok
Berit Marianne Gabrielsen · Brevkurs, 4 studieenheter
Skrevet året etter at romanen kom. Den siste enheten leser anmeldelsene og har innsendingsoppgavene om bildebruk og ordvalg.
Kulturbase: Herbjørg Wassmo
1989 · Landbrukets brevskole
Anne Karin Elstad: Maria, Maria
Berit Marianne Gabrielsen · Brevkurs, 4 brev
Med en side om hvordan brevringen arbeider: ringen velger selv om den vil ha fast sekretær eller la ansvaret gå på omgang, og svarene skal uttrykke det ringen samlet er kommet fram til.
1992 · Landbrukets brevskole
Nadine Gordimer: Min sønns historie
Gerd Bø · Brevkurs, 4 studieenheter
Året etter Gordimers Nobelpris, med et kapittel om Sør-Afrika og utdrag av anmeldelser.
1993 · Norges Husmorforbund
Roy Jacobsen: Seierherrene
Gerd Bø · Studieplan
En studieplan som «følger lesaren frå side til side», med deler om språk og stil og en generell modell for å gå gjennom en roman eller novelle.
1982 · Fram brevskule
Gro Holm: Løstølsfolket
Nils Dannemark og Turid Kleiva · Brevkurs
Tre bøker om ei bondekone på Vestlandet i siste halvdel av 1800-tallet, lest både som litteratur og som kilde til bondekvinners arbeid og levekår.
1983 · Fram brevskule og Det Norske Samlaget
Barn og lesing: nynorsk barnelitteratur
Tordis Fosse m.fl. · Brevkurs
Et samarbeid mellom Fram brevskule, Samlaget og Noregs Mållag. Satt hos Hamar Maskinsetteri.
Leseringer med studieplan
1950 · Samnemnda for studiearbeid
Fra Ibsen til Nordahl Grieg
Hans Aaraas · Studieplan, 10 møter
Norsk dramatikk på ti kvelder: «Peer Gynt» over to møter, «Et dukkehjem», «Gengangere», Bjørnsons «En fallitt» og «Over ævne», Heibergs «Kjærlighedens tragedie» og Griegs «Nederlaget». Nye opplag i 1954 og 1956.
Kulturbase: Henrik Ibsen · Nordahl Grieg
1962 · Elingaard brevskole
Henrik Ibsen: fire samtidsdramaer
Leif Longum · Brevkurs, 4 brev
Ett brev hver til «Et dukkehjem», «Rosmersholm», «Hedda Gabler» og «Bygmester Solness», lest i Gyldendals samleutgave.
Kulturbase: Et dukkehjem · Rosmersholm · Hedda Gabler
1993 · Norges Husmorforbund
Ibsen: Gengangere
Gerd Bø · Studieplan, 4 møter
Fire møter og en liste med hjelpespørsmål for å lese skuespill. Forordet stiller spørsmål som «Var det mogeleg å handle som fru Alving?»
Kulturbase: Gengangere
1951 · Samnemnda for studiearbeid
Fra Camilla Collett til Cora Sandel
Jan M. Claussen · Studieplan
Kvinnelige romanforfattere møte for møte: «Amtmandens døtre», Amalie Skram, Undsets «Fru Marta Oulie», «Jenny» og «Våren», Edith Øberg og Torborg Nedreaas.
Kulturbase: Camilla Collett · Cora Sandel
1981 · Samnemnda for studiearbeid
Fra Camilla Collett til 1913
Henriette Bie Lorentzen · Studieplan
Kvinneskjebner fra «Amtmandens døttre» til Undsets «Jenny». Studielederen fordeler arbeidsoppgaver på høyst tjue minutter til hvert møte.
Kulturbase: Camilla Collett
1963
Camilla Colletts liv og diktning
Aagot Benterud · Studieplan
Collett som dikter og som pioner for kvinnesaken, fra dagbøkene og brevene til romanen.
Kulturbase: Camilla Collett
1953 · Samnemnda for studiearbeid
Fra Hamsun til Hoel
Ragni Bjerkelund · Studieplan
Moderne norsk roman, ett verk per møte: «Markens grøde», «Landstrykere», «Jenny», «Kristin Lavransdatter», Scotts «Kilden», Falkbergets «Den fjerde nattevakt», Duuns «Medmenneske», «Alberte» og videre til Hoel. Bekostet av Aschehoug, Gyldendal og Olaf Norli.
Kulturbase: Knut Hamsun · Sigrid Undset · Sigurd Hoel
1951 · Samnemnda for studiearbeid
Moderne mestere i romanlitteraturen
Jan M. Claussen · Studieplan
Europeisk roman rett etter krigen: Koestler, Camus' «Pesten», Gide, Branner, Lagerkvists «Barabbas», Patons «Gråt, mitt elskede land», Greene, Waugh og Martin A. Hansen.
Kulturbase: Albert Camus
1962 · Samnemnda for studiearbeid
Litterær blanding
Wilfred Werner · Studieplan
For studieringer «med eller uten lærer». Romanene er valgt fra Gyldendals billigserier, og spørsmålene er ordnet under personer, handling, stil og miljø, og idéer.
1974 · Norsk-fransk komité for kulturelt samarbeid
Menneskets lodd belyst i samtidens franske litteratur
Studieplan
Proust, Malraux, Bernanos, Saint-Exupéry, Camus og Sartre.
Kulturbase: Albert Camus
1972 · Landbrukets brevskole
Knut Hamsun: Markens grøde
Jofred Stortrøen · Brevkurs, 5 brev
Med bokmeldingene fra høsten 1917, Nobelprisen og et kapittel om romanen i dag. Trykt i Elverum.
Kulturbase: Knut Hamsun
1982 · Folkeakademienes landsforbund
Sigrid Undset: Jenny, Kransen, Ida Elisabeth
Kirsten Wisløff Andresen · Studieopplegg
Gitt ut til folkeakademienes hundreårsjubileum.
Kulturbase: Sigrid Undset · Jenny
1978 · Folkeakademienes landsforbund
Henrik Ibsen 150 år
Daniel Haakonsen (red.) · Møteprogram
Et ferdig kveldsprogram: foredrag, opplesning, sang, pianomusikk og en scene fra «Fruen fra havet» som amatører kan spille.
Kulturbase: Henrik Ibsen
1982 · Folkeakademienes landsforbund
Bjørnstjerne Bjørnson 1832–1982
Per Amdam · Studieopplegg
Til 150-årsjubileet, for ungdomsskoler, videregående og folkeakademiene.
Kulturbase: Bjørnstjerne Bjørnson
1935
Arne Garborg
Erling Tambs Wicklund · Studieplan
Åtte sider på nynorsk, som åpner med «Fylg med tida, ikkje med straumen!»
Kulturbase: Arne Garborg
1952 · Arbeidernes opplysningsforbund
Kunsten å lese en roman
Tor Gabrielsen og Sigmund Strømme · Rettleiing for studieringer
Faste holdepunkter for studiegrupper og enkeltlesere som arbeider med romaner: handling, personer, språk, fortellerens problem og spørsmålet «selvdyrkelse eller tendens?». Gjennomgangen er lagt så generelt an at den kan brukes til en hvilken som helst roman.
1995 · Folkeuniversitetet
Kristin Lavransdatter: en studiering
Sverre Mørkhagen · Studieplan, 6 møter
To møter per bind, og ringen leser fram til midten av bindet før det første av dem. Spørsmålene blander roman og historie: hvem alvemøen var, hvilken orden broder Edvin tilhørte, og hvilken plass Hamar hadde i middelaldersamfunnet.
Kulturbase: Sigrid Undset
2001 · Noregs Mållag
Arne Garborg: eit debatthefte
Eli Bjørhusdal (red.) · Debatthefte, 4 møte
Fire diskusjonsmøter til 150-årsjubileet: utdrag av «Fred», jordspørsmålet, artikkelen «Bondekultur» fra 1886 og målpamfletten fra 1877, hver med nyere artikler ved siden av. Føreordet ber laga studere Garborg kritisk, «ikkje for å kopiera argumentasjonen hans til dagens målstrid».
Kulturbase: Arne Garborg
Teater og film
1968 · Folkets brevskole
Amatørteatret
Gunvor Sartz · Brevkurs
Åpner med spørsmålet «Hvorfor amatørteater?» Fotografiene er fra Sturlason.
1980 · Folkets brevskole
Teater og musikk: vårt våpen
Studiemateriell
For kulturgrupper i arbeiderbevegelsen. Oversatt fra svenske Brevskolan, med en ny musikkdel av Magne Lindholm.
1953 · Arbeidernes opplysningsforbund
Filmen og arbeiderbevegelsen
Elsa Brita Marcussen · Hefte
Om filmindustrien og kapitalen bak den, sett fra arbeiderbevegelsen.
1987 · Folkets brevskole
Film og TV
Bjørn Sørenssen · Brevkurs
1987 · Folkets brevskole
Video: det nye språket
Jan Hogne Sandven · Brevkurs
1994 · Folkets brevskole
Levende bilder 1
Ove Solum · Kommentar- og oppgavehefte
Del av Mediekunnskap 1, bygd på boka «Introduksjon til film».
1949–50 · Norsk Amatørteaterforbunds teaterskole
Studiebrevene «Regi»
Erik Trummler · Studiebrev, 6 brev
Første brev skiller mellom tre slags amatørscener – «den håpløse dilettantkomedien», «skippertakscenen» og «det arbeidende amatørteater» – og viser hvordan teaterleder, regissør, scenemester og kasserer deler ansvaret. Brevet har to studieoppgaver i pantomime og et lovutkast for et teaterlag som bilag.
1987 · Riksteatret
Min elskede på jorden: et spill om Marie og Knut Hamsun
Studiemateriell
Til Tormod Skagestads stykke, som han selv satte opp for Riksteatret med premiere i Grimstad 8. september. Heftet er beregnet for videregående skoler, lærerskoler, seminarer og studiesirkler, og samler utdrag av artikler fra Hamsuns hundreårsjubileum i 1959.
Kulturbase: Knut Hamsun · Marie Hamsun · Tormod Skagestad
1991 · Nationaltheatret
Henrik Ibsen: Brand
Geir Knudsen · Studiehefte for videregående skole
Fra «Klassiker i klasserommet», et samarbeid mellom Nationaltheatret og Senter for lærerutdanning og skoletjeneste ved Universitetet i Oslo. Heftet deler stoffet i det klassen leser før forestillingen – artikler, oppgaver og utdrag fra «Brand» – og det den leser etter, med flere oppgaver og anmeldelsene.
Kulturbase: Brand
1995 · Riksteatret
Hedda Gabler
Marit Hjorthol (red.) · Studiemateriell
Til Svein Sturla Hungnes' oppsetning våren 1995, med Marit Østbye som Hedda. Etter kapitler om Ibsens liv og om hvem Hedda var, foreslår heftet at klassen improviserer en rettssak om hvem som er skyldig i Heddas død, med aktor, forsvarer, vitner, dommer og kriminalreportere.
Kulturbase: Hedda Gabler
1997 · Riksteatret
Studieveiledning til Peer Gynt
Peter Storberget (red.) · Studieveiledning
Til Stein Winges oppsetning høsten 1997, med musikk av Ketil Hvoslef. Kapitlene går fra stykkets plass i norsk litteratur og tilblivelsen, med utdrag fra Asbjørnsens «Høyfjellsbilleder», til Griegs musikk og to tekstutdrag, og slutter med «Nå er det opp til dere».
Kulturbase: Peer Gynt
2003 · Riksteatret
Byggmester Solness
Kirsten Aasheim · Studiemateriell
Til Terje Mærlis oppsetning med premiere i Risør 15. februar 2003, i samarbeid med Nationaltheatret. Etter handlingsreferat og kapitler om Hilde, Aline og stykkets symboler kommer arbeidsoppgaver før og etter forestillingen, som elevene først løser hver for seg og så drøfter i grupper.
Kulturbase: Byggmester Solness
2004 · Riksteatret
Et dukkehjem
Merete Morken Andersen · Studiemateriell
Til Den Nationale Scenes oppsetning på turné med Riksteatret, der Yngve Sundvor flyttet Nora inn i en stue anno 2004. Teksten er kapitlet om stykket fra «Ibsenhåndboken», med analyseskjema og spørsmål; leseren skal først skrive ned egne inntrykk og så ta fatt på analysen.
Kulturbase: Et dukkehjem
1991 · Statens filmsentral
Fem ganger Et dukkehjem
Jan Hogne Sandven · Studiehefte til video
Fem versjoner av «Et dukkehjem» sammenlignet: filmet teater, produksjonsformer i film og fjernsyn, bildeutsnitt, tid og dekor, og hva vi ser og hører. Heftet har dialogen fra alle fem versjonene skrevet ut, og anmeldelser.
Kulturbase: Et dukkehjem
1991 · Statens filmsentral
Sult: fra roman til film
Lars Thomas Braaten · Studiehefte
Til Henning Carlsens filmatisering, som skolen kunne låne på video. Forordet ber klassen lese romanen før visningen og la grupper ta hvert sitt kapittel, blant dem en næranalyse av åpningsscenen; bakerst står spørsmål til videre diskusjon.
Kulturbase: Knut Hamsun · Sult
1993 · Det norske filminstitutt, Skolefilmutvalget
Sigrid Undset: et kvinneliv
Vigdis Ystad · Studiehefte til film og forfatterskap
Kapitler om Undsets liv, «Jenny», «Kristin Lavransdatter», «Ida Elisabeth» og hennes syn på samtiden, med arbeidsoppgaver både til forfatterskapet og til filmen. Regissøren Maria F. Warsinski skriver i forordet at hun brukte særlig «Kristin Lavransdatter» som modell for den dramatiske oppbygningen.
Kulturbase: Sigrid Undset · Jenny
1998 · Norsk filminstitutt, Skolefilmutvalget
Tarjei Vesaas: studieopplegg til filmane
Studieopplegg
Til ni Vesaas-filmatiseringer, fra «Dei svarte hestane», «Kimen» og «Is-slottet» til kortfilmene «21 år» og «Det rare», og dokumentaren «Over open avgrunn». Innledningen drøfter forskjellen på filmer som overfører boka og filmer der regissøren tolker fritt.
Kulturbase: Tarjei Vesaas
Bildekunst og kulturhistorie
1954 · Elingaard brevskole
Kunst og kunstopplevelse
Håkon Stenstadvold · Brevkurs, 6 studiebrev
Maleren Håkon Stenstadvold i samme serie som «Norske mesterromaner». Ringlederen får brev 1 og 2 til alle deltakerne og deler ut det første i god tid før første møte.
1963 · Elingaard brevskole
Norges kunsthistorie
Kirsti og Carsten Hopstock · Brevkurs
Studieplan til Leif Østbys «Norges kunsthistorie»: fra jegerfolkets kunst og vikingtiden via romansk kunst og gotikk til reformasjonen og 1814.
1956 · Samnemnda for studiearbeid
Norsk malerkunst etter 1814
Leif Østby og Ole Rønning Johannesen · Studieplan
Grunnbok er Einar Lexows «Norges kunst». Planen lister også de utsolgte klassikerne av Thiis og Aubert for grupper som vil gå dypere.
1965
Norsk malerkunst i norsk samfunn
Håkon Stenstadvold · Brevkurs, 4 studiebrev
Studieplan med kontroll- og samtalespørsmål til Stenstadvolds egen grunnbok.
1961 · Norges Bondekvinnelag
Den Munch jeg møtte
Inger Alver Gløersen · Studieplan
Til Gløersens erindringsbok om Munch.
Kulturbase: Edvard Munch
1960 · Elingaard brevskole
Hjemmet som kultursentrum
Håkon Stenstadvold · Brevkurs, 4 brev
Hjemmet gjennom historien, fra sagaens høvdinger, borgen og kirken til stilartene, folkekunsten og norske hjem i gamle dager.
1967 · Landbrukets brevskole
Bolig og bohave i eldre tid
Aase Bay Sjøvold · Brevkurs
Skrevet av en konservator ved Tromsø Museum. Omslaget viser en detalj fra taket i Ål stavkirke: Adam og Eva etter utdrivelsen.
1950 · Kunst på arbeidsplassen
Verdens billedkunst: impresjonismen
Grunnbok for studieringer i kunst
Første plan i en serie om verdenskunsten. Den bygger på et plansjeverk med fargereproduksjoner, som medlemmene fikk som utstillinger på arbeidsplassen og andre ringer som plansjer eller mappe, supplert med lysbilder. Arbeidsoppgaver for brevringer står bakerst.
1964 · Kunst på arbeidsplassen
Norsk billedkunst 4: Det romantiske Norge
Veiledning for studieringer i kunst
Del av en serie på seks planer om norsk billedkunst fra steinalderen til samtiden, skrevet så utførlig at ringen ikke trenger egen grunnbok. Forordet kaller det Harry Fetts tanke om en «Bildets Folkehøyskole» satt ut i livet, og spørsmålene tar utgangspunkt i selve bildene.
1975 · Statens filmsentral
Norsk arkitekturhistorie
Jens Christian Eldal · Teksthefte til bildebånd
Laget til arkitekturvernåret 1975, med tekst til hvert bilde, fra Raulandstua fra Numedal og Borgund stavkirke gjennom omkring 850 års byggehistorie. Utvalget veier typiske, ukjente bygninger mot de berømte.
1981 · Statens filmsentral
Stilhistorie: fra renessanse til 1970-årene
Ingri Skou · Teksthefte til lysbildeserie
Møbler og gjenstander fotografert ved Kunstindustrimuseet i Oslo. Forordet til lærer eller studieleder foreslår å begynne i vår egen tid og nøste bakover, og ser serien som forberedelse til et museumsbesøk med etterarbeid på skolen.
Musikk
1979 · Folkets brevskole
Hør musikken
Pekka Gronov · Lyttemateriell for studieringer
Laget for AOF i Norden med støtte fra Nordisk kulturråd, og gitt ut på svensk, finsk og norsk, slik at en ring med ulike morsmål kunne arbeide sammen.
udatert · Norsk korrespondanseskole
Musikkteori
Johannes Hanssen · Brevkurs, 12 brev
Katalogen gjetter på 1949, men adressen er Kristiania, så brevene er fra før 1925. Første brev begynner med at musikk hører til «almendannelsen».
1962
Norske folkeviser i leik og dans
Liv Midttun · Studieplan
Studieplan til Olav Midttuns bok, for folkedansere som vil kjenne bakgrunnen og innholdet i visene de danser til.
1946 · Arbeidernes opplysningsforbund
Syng med den stemme du har!
Allsanghefte
AOFs allsanghefte, norske og svenske sanger.
1975 · Rikskonsertene
Musikk og form
Kari Gløersen Jøntvedt og Olav Jøntvedt · Elevhefte og lærerorientering
Til en skolekonsert for mellomtrinnet der musikkpedagogen Kari Gløersen Jøntvedt og tegneren Olav Jøntvedt viser musikkens former med sang, klaverspill og tegninger, og en detektiv tar elevene med på en oppdagelsesreise i musikk. Klassen skulle øve inn en kanon og et par sanger på forhånd.
1978 · Rikskonsertene
W.A. Mozart: et menneske og en samtid
Steinar Eielsen m.fl. · Lærerens hefte
Lærerheftet til et elevhefte som kunne brukes uavhengig av konserten, på mellom- og ungdomstrinnet: spørsmål og svar til hvert avsnitt, et lytteopplegg og Mozart-musikk arrangert for skolens egne samspillgrupper, som utgangspunkt for «Skolens egen konsert».
Kulturbase: Wolfgang Amadeus Mozart
Radio og fjernsyn
1948 · Norsk rikskringkasting, Opplysningsavdelinga
Dødsstraffen
Johs. Andenæs · Studiebrev til «Vi følger en studiering»
Studiebrev til radioposten 27. april 1948. Andenæs går gjennom dødsstraffen i norsk lov fra 1687, bruken under rettsoppgjøret – 43 endelige dødsdommer og 32 fullbyrdet i januar 1948 – og spørsmålet om den avskrekker mer enn livsvarig fengsel.
Kulturbase: Johs. Andenæs
1970 · NRK Skolekringkastinga
Nordiske noveller
Olav Vesaas (red.) · Teksthefte, 16 sendinger
Seksten noveller for gymnaset, fra Hjalmar Söderberg og Cora Sandel til Einar Økland, hver presentert i en sending av en litteraturkjenner. Forordet sier at heftet er laget med tanke på at dette kanskje blir elevens første møte med flere av forfatterne.
Kulturbase: Cora Sandel · Tarjei Vesaas
1972 · NRK Skolekringkastinga
Nordisk lyrikk
Olav Vesaas (red.) · Teksthefte, 16 sendinger
Seksten nyere nordiske lyrikere, fra Edith Södergran og Gunnar Ekelöf til Rolf Jacobsen, Olav H. Hauge og Jan Erik Vold, med én sending per dikter. Forordet forklarer hva som skiller den modernistiske lyrikken fra den tradisjonelle.
Kulturbase: Tarjei Vesaas
1972 · NRK Skolekringkastinga
Norsk dramatikk
Mentz Schulerud (red.) · Teksthefte, 20 sendinger
Fra de dramatiske elementene i eddakvadene og «Jeppe paa Bierget» til Vesaas' «Bleikeplassen» og Borgens «Vikinger», med to sendinger hver om «Peer Gynt» og «Vildanden». Forordet begrunner utvalget.
Kulturbase: Henrik Ibsen · Peer Gynt
1973 · Folkets brevskole og Norsk korrespondanseskole
Fem nordiske komponister
Rolf Davidson · Kommentarkurs til ti radioprogrammer
Ett kapittel per program om Carl Nielsen, Einojuhani Rautavaara, Knut Nystedt, Allan Pettersson og Jón Nordal, én komponist fra hvert nordisk land. Programmene og grunnboka ble laget av studenter ved Bergens musikkonservatorium og Bergen lærerskole sammen med NRK; brevskolene laget studieveiledningen og brevkurset.
Kulturbase: Carl Nielsen
1974 · NRK Skoleradioen
Norsk skrivekunst: i brev, essays og artikler
Yngvar Ustvedt og Olav Vesaas (red.) · Teksthefte
Fra Holbergs epistler, Collett og Wergeland, Vinje og Nils Kjær til Sandemose og Johan Borgen. Forordet åpner med historien om Kjærs første essaysamling, som solgte uvanlig godt på Sørvestlandet fordi kjøperne trodde den handlet om profeten Esaias.
Kulturbase: Camilla Collett · Arne Garborg
1975 · NRK Skoleradioen
Norsk folkedikting og folkemusikk
Botolv Helleland (red.) · Teksthefte, 15 sendinger
Ballader, stev og religiøse folketoner, fele, lur og langeleik, eventyr, segner, ordtak og joik, og til slutt folkemusikken hos komponistene og i visemiljøet. Hvert emne har sin egen fagperson, blant dem Reidar Sevåg, Liv Greni og Brynjulf Alver.
1978 · NRK Skoleradioen
Norsk romandiktning
Beate Rud (red.) · Teksthefte
Én sending per roman, fra «Amtmandens døtre», «Fiskerjenten» og «Garman & Worse» til «Kransen» og «Møte ved milepelen». Heftet lister også Skoleradioens tidligere teksthefter for norskundervisningen i den videregående skolen.
Kulturbase: Camilla Collett · Sigrid Undset · Møte ved milepelen
1978 · NRK Skoleradioen
Nyare nordiske romanar
Haakon Bjørn-Hansen (prod.) · Teksthefte, 16 sendinger
Oppfølgeren til «Norsk romandiktning», bare med etterkrigsforfattere: fra Per Olov Enquists «Legionärerna» og Torborg Nedreaas til Jens Bjørneboes «Haiene» og Kjartan Fløgstads «Dalen Portland».
Kulturbase: Torborg Nedreaas
1985 · NRK Undervisningsradioen
Lese og oppleve
Ragnhild Bay og Cathrine Senje · Hefte til sju radioprogram
Ungdomsbøker ordnet etter tema – spenning, fantasi, fortida, vennskap og skolen – med forfattere som Maria Gripe, Torill Thorstad Hauger og Bjørn-Erik Hanssen, som de fleste skriver om seg selv i heftet. Skolen kunne ta opp programmene når de ble sendt, eller låne dem fra AV-sentralen.
1986 · NRK Undervisningsavdelingen
Den norske novellen
Nils Johan Rud og Bjørg Saunes · Hefte til åtte radiosendinger
Åtte noveller valgt av Nils Johan Rud, i nesten 40 år redaktør av Magasinet for alle: Vesaas, Arthur Omre, Bjørg Vik, Kåre Holt, Sigurd Kvåle, Vigdis Stokkelien, Johan Borgen og Margaret Johansen. Heftet åpner med Borgens hyllest til Rud fra bladets 40-årsjubileum i 1969.
Kulturbase: Nils Johan Rud · Tarjei Vesaas
1986 · NRK, Utbildningsradion og Danmarks Radio
Det moderne gjennombruddet i nordisk litteratur
Brikt Jensen · Bok til fire tv- og radioprogram
Én bok for alle tre land, skrevet på bokmål med ordforklaringer på svensk og dansk. Tv-programmene viser de nordiske hovedstedene som skueplass for de nye idéene, og radioprogrammene tar for seg oppgjøret med religionen, kjønnsmoralen og kvinnesaken.
Kulturbase: Det moderne gjennombruddet (1986)
1990 · NRK Undervisningsradioen
Nordiske fortellere
Elisabeth Aasen og Bjørg Saunes · Bakgrunnsstoff til radioserie
Tolv tekster fra alle de nordiske språkområdene, også samisk og færøysk, av forfattere som var innstilt til Nordisk råds litteraturpris i 1980-årene. Heftet skulle erstatte «Nordiske noveller» fra 1970/71, og utvalget er delt likt mellom kvinner og menn så langt nominasjonene tillot.
1990 · NRK Undervisningsradioen
Fra rockens historie
Leif Gjerstad · Hefte til 15 radioprogram
Rockens utvikling i kronologisk rekkefølge, fra slavenes arbeidssanger og blues til punk, hiphop og hardrock. Heftet går dypere enn programmene og setter musikken i sosial og økonomisk sammenheng; bakerst står spørsmål til arbeidsoppgaver eller diskusjon.
1991 · NRK Undervisningsradioen
Litteratur fra fremmede kulturer
Elisabeth Aasen · Hefte til åtte radioprogram
Tekster i norsk oversettelse fra blant annet Chile, Sør-Afrika, Vietnam og Sri Lanka, valgt etter de store innvandrergruppene i Norge. Elever fra disse landene skulle få høre litteratur fra sitt eget språkområde, og norske elever møte kulturene gjennom klassiske og moderne tekster.
1994 · NRK Fjernsynet, Undervisning
Forfattere i tiden
Elisabeth Hole Skjervum og Tale Tveterås · Hefte til fem tv-program
Portretter av Torborg Nedreaas, Tove Nilsen, Tormod Haugen, Vigdis Hjorth og Bertrand Besigye, den eldste født i 1906 og den yngste i 1972. Forordet spør om ikke den som leser for å bli klokere, burde være åpen for all god litteratur uansett sjangermerkelapp.
Kulturbase: Torborg Nedreaas · Tove Nilsen
1999 · NRK Undervisningsredaksjonen
Folkemusikk og folkedans
Tellef Kvifte · Hefte til åtte tv-program
Innføring i folkemusikkbegrepet, instrumentene og musikk- og dansetypene, med egne kapitler om internasjonal folkemusikk ved Sigbjørn Nedland og samisk folkemusikk ved Anders Somby. Heftet kan brukes sammen med programmene eller for seg, og siterer læreplanens krav om runddanser og folkemusikkinstrumenter.
Historie og språk
1991 · Historisk institutt, Universitetet i Bergen
Fjernundervisning i norsk historie 1992: studiebok
Leiv Mjeldheim (red.) · Studiebok til 13 tv-program, radio og lydkassetter
Et halvt års universitetsstudium over fjernsynet: tolv emner fra «nordmennenes land» til Norge og verden omkring, hvert med tv-program, radioprogram, lydkassett, veiviser gjennom pensum og oppgaver. Boka åpner med råd om å lese pensum, ta notater, skrive historie og delta i studiegrupper, og har sendeplanen for vår og høst 1992.
Litteraturhefte · Evaluering fra 1993
Kulturbase: Norsk historie (NRK 1991)
1932 · Arbeidernes opplysningsforbund
Arbeiderbevegelsens historie
Finn Moe · Studieveiledning
For studiesirkler. Moe skriver at man ikke studerer denne historien for sin fornøyelses skyld, men for å lære noe man kan bruke.
1933 · Arbeidernes opplysningsforbund
Fagorganisasjonens historie i Norge
Halvard M. Lange · Studieveiledning
1935
Studieveiledning i fascismen
Halvard M. Lange · Studieveiledning
Skrevet to år etter Hitlers maktovertakelse, mot både oppfatningen at fascismen var et italiensk særfenomen og at den var uunngåelig.
1936 · Arbeidernes opplysningsforbund
Fascisme – ute og hjemme
Hefte
«Fascismen er internasjonal»: Nasjonal Samling side om side med de andre bevegelsene i Europa.
1947 · Arbeidernes opplysningsforbund
Arbeiderklassen i norsk historie
Edvard Bull · Studierettleiing
Studierettleiing til grunnboka. Bull begynner med dem som liker å lese historie for historiens egen skyld.
1966 · Den norske UNESCO-kommisjonen
Afrikas historie før kolonitida
Jarle Simensen · Studieplan
1964 · Samnemnda for studiearbeid
8. mai
Magne Skodvin · Programforslag
Program for et minnemøte om frigjøringen, med tale av Magne Skodvin, tekster til opplesning og sanger. Laget på oppfordring fra Kirke- og undervisningsdepartementet.
1988 · Folkets brevskole
Fra avmakt til A-makt
Stein Bjørlo · Brevkurs
Den politiske arbeiderbevegelsen gjennom hundre år, rikt illustrert fra Arbeiderbevegelsens arkiv.
1979
Framvoksteren av nynorsk brevskuleopplæring
Olav Sunnanå · Historikk
Historien om de nynorske brevskolene: Bladmannaskulen fra 1921, Framskulane fra 1942 og Fram brevskule.
1980 · Fram brevskule
Ættegransking
Per Sandal · Brevkurs eller sjølvstudium
1974
Namn i Noreg
Ola Stemshaug · Studieplan
Studieplan til Stemshaugs innføring i stedsnavngransking.
Økonomi og samfunn
1936 · Felleskomiteen for arbeidernes opplysningsvirksomhet
Om studiet av økonomiske spørsmål
Aase Lionæs · Studieveiledning i sosialøkonomi
Studieveiledning i sosialøkonomi fra midten av 1930-tallet, den tiden AOF annonserte sitt korrespondansekurs i samme fag.
1932 · Det norske Arbeiderpartis forlag
Socialøkonomi
Knud Korst og Aase Lionæs · Grunnbok
Lærebok i sosialøkonomi fra samme miljø. Hvilken grunnbok AOFs brevkurs i faget brukte, har vi ikke funnet; brevene selv ser ikke ut til å være bevart hos Nasjonalbiblioteket.
1935 · Arbeidernes opplysningsforbund
Verdensøkonomiens problemer
Arne Skaug · Studieveiledning
For en studiesirkel som skal behandle «de aktuelle økonomiske problemer i verden idag», med G.D.H. Coles «Gjennem kaos til plan» som grunnbok.
1934
Studieplan i samfundsøkonomi
Kaare Fostervoll · Studieplan, 12 møter
Til Thomas Sindings «Samfundsøkonomi». To eller tre innledere til hvert møte.
1934 · Arbeidernes opplysningsforbund
Økonomisk geografi i grunndrag
J.F. Horrabin og Axel Sømme · Grunnbok
Med 47 kart og et tillegg om de nordiske landene.
1948 · Arbeidernes opplysningsforbund
En innføring i nasjonalbudsjettet
Bertold Hasvoll · Hefte
Det første systematiske nasjonalbudsjettet kom i 1947. Heftet begynner med husmorens husholdningsregnskap.
1950-tallet · Elingaard brevskole
Aktuell samfunnslære
Svenn Stray · Brevkurs
1953 · Folkets brevskole
De underutviklede lands problem og den norske hjelpen til India
Erling Nypan · Brevkurs, 4 lærebrev
Alle fire brevene står i samme hefte, men «elevene sender inn oppgavesvar til bare ett brev om gangen».
1958 · Folkets brevskole
Strukturskiftet i bygdesamfunnet
Olav N. Klonteig · Brevkurs
«Ikkje lærestoff i vanleg meining», men «ei innleiing til ordskifte» om et aktuelt samfunnsproblem.
1975 · Folkets brevskole
Kvinner i olje-Norge
Vesla Vetlesen · Brevkurs om likestilling
Laget til FNs kvinneår 1975.
Tro, etikk og psykologi
1957
Elementær etikk
Johan B. Hygen · Brevstudieplan, 5 brev
Til Hygens lærebok med samme tittel.
1961 · Elingaard brevskole
Normer og livssyn
Finn Jor, Reidar Myhre og Jon Medbøe · Brevkurs
Åpner med «problemungdom» – raggare, beatniks, teddyboys – og spør hva de svarer på.
1963 · Elingaard brevskole
Levende religioner
Finn Jor · Brevkurs
Religionshistorie, fra spørsmålene om hva religion er og hvor den kommer fra.
1938
Studieveiledning i psykologi
Dag Bryn · Studieveiledning
Første innføring i psykologi for studiesirkler.
1953 · Samnemnda for studiearbeid
Studieplan i psykologi
Per Olav Tiller · Studieplan med svarhefte
Grunnboka var NRKs «Mennesket i søkelyset» fra 1950. Den var utsolgt, men sentralbiblioteket i fylket kunne låne ringen det antallet den trengte. Det finnes et eget svarhefte.
1969 · Folkets brevskole
Psykologi for alle
Brevkurs
Generell og anvendt psykologi.
Skolene selv
1936 · Arbeidernes opplysningsforbund
Oplysningsvirksomheten i arbeiderbevegelsen
Håndbok
AOFs egen veiledning: studiesirkler, kveldsskoler, forelesninger og korrespondansekursene, og hvordan en sirkel skaffet seg bøker. I 1935 rapporterte 304 studiesirkler til forbundet.
1948 · Folkets brevskole
Folkets brevskole: Skoleplan
Kurskatalog
1943 · Norsk korrespondanseskole
Norsk korrespondanseskole: Skoleplan med driftsberetning 1942–43
Kurskatalog
1938 · Samnemnda for studiearbeid
Katalog over bøker og planar for studieringar
Katalog
Alfabetisk etter emne, fra «Alderstrygd» og «Billedkunst» til «Bjørnson» og «Duun».
1952 · Noregs ungdomslag
Rettleiing for studieringar
Aslak Torjusson · Handbok, 3. utgåve
Ungdomslagets handbok for studieringer, med reglene for statstilskudd, statens vandreboksamlinger og folkeakademiene satt om til nynorsk. Torjusson begrunner arbeidet med at folkeopplysningen er grunnmuren folkestyret bygger på.
1978 · Samnemnda for studiearbeid
Håndbok for voksenopplæring med katalog over studieplaner
Katalog
Om brevskolene
- Vi lærer, program 3 · NRK, 4. mai 1982. Studiering uten lærer, ring med lærer og kurs som kombinerer undervisning og brevkurs, på film.
- Folkets brevskole: elevenes egen skole · 1952. Den beste enkeltkilden: enkeltelev, brevring og lærerring, hvordan et ringmøte gikk for seg, priser, stønad, rettigheter og plikter, og lista over lærere, med Agnar Mykle blant dem.
- Norsk korrespondanseskole gjennom 50 år · Einar Boyesen, 1964. Med sjøfolkene og soldatene, brevringene, husmorskolen og statistikken bakerst.
- En bedrift i norsk skole: NKS og fjernundervisningen i Norge 1914–1989 · Amdam og Bjarnar, 1989. Historikernes versjon.
- Innstilling om statsstøtte til brevundervisning · Brevskoleutvalget, 1970. Statens syn på formen, med fullføringstallene. Åpent overalt.
- Folkets brevskole 25 år · Jubileumskonferansen 1972. Over 600 000 kursinnmeldinger på 25 år, 139 brevkurs og 129 lærere.
- Brevundervisning som undervisningssystem · Emil Østlyngen, 1977. Hva som skiller brevundervisning fra selvstudium med en bok.
- Begynnerfrafall i brevundervisning · Elly Huitfeldt, 1983. Forskningen på hvem som falt fra, og hvorfor.
- Ideologisk skolering i norsk arbeiderbevegelse 1918–24 · Ole Martin Rønning, Arbeiderhistorie 2008. Arbeiderbevegelsens første brevskole, der 655 elever valgte kommunalkunnskap og 11 valgte Marx.
- Kunnskap er makt · Høyskolen Kristiania 100 år, 2014. Kort, illustrert NKS-historie.
- Framvoksteren av nynorsk brevskuleopplæring · Olav Sunnanå, 1979. Bladmannaskulen, Framskulane og Fram brevskule.
- Hvorfor og hvordan bør vi lage kommentarkurs? · Sandvold og Ljoså, NKS, 1979. Åpner med at brevundervisningen hadde eksistert i over hundre år uten at pedagogisk forskning hadde interessert seg for den.
Kurs og lesesirkler som går nå: Kurs som går nå
Kursene er funnet i Nasjonalbibliotekets katalog 12. november 2026. Beskrivelsene er skrevet av Claude etter de første sidene i hver skanning.