Brevkursene

Lenkene går til Nasjonalbiblioteket · lesbare fra norsk IP-adresse

Den amerikanske forløperen fra 1878, med alle bøkene og gratis skanninger: Chautauqua-kurset

Slik virket det

Brevet og svarheftet

Et kurs var tre til tolv lærebrev. Hvert brev endte med oppgaver, og svarene skulle skrives «pent inn i svarheftet med blekk» og sendes til skolen. Folkets brevskole forklarer resten i Elevenes egen skole (1952): «Faglæreren på skolen går nøye gjennom oppgavesvarene, retter feil, og svarer på det De spør om.» Mens svarheftet var på vei, arbeidet eleven videre med neste brev, og det tredje brevet kom i posten sammen med det rettede heftet. Posten satte tempoet. «Vi kan si at læreren taler til Dem gjennom lærebreva.»

Det fantes vitnemål med karakterer fra «Tolleg godt» til «Sers godt», og den som fullførte alene, fikk alle brevene innbundet som håndbok.

Alene eller i ring

En brevring var fem til femten deltakere. Hver fikk sine egne brev, men ringen fylte ut ett felles svarhefte. «Er det uråd for deltakerne å bli enige, må de sende inn både flertallets og mindretallets svar — så får læreren uttale seg om dem.» Ringlederen trengte ikke kunne mer enn de andre, og «læreren bør betraktes som deltaker i ringen, enda om kontakten bare skjer gjennom brev». I ring betalte hver deltaker omtrent en tredjedel av prisen for en enkeltelev, og ringer som fullførte, fikk tilbake inntil halvparten fra staten, i 1952 høyst 10 kroner per deltaker.

AOF hadde gjort det samme i 1930-årene: «et felles svarhefte som de sender inn med de svar cirkelen er blitt enige om» (Oplysningsvirksomheten i arbeiderbevegelsen, 1936, s. 17). Brevskoleutvalget regnet i 1970 med at om lag halvparten av enkeltelevene fullførte, mot 80–85 prosent i brevringene.

Hvorfor ikke bare en bok?

Fordi noen leste svarene. Grunnleggeren av Norsk korrespondanseskole, Ernst G. Mortensen, sa det slik: «elevene er likefrem nødt til å følge med; de får ingen huller.» Forskeren Emil Østlyngen kalte formen «toveis postformidlet fjernundervisning».

Norske brevskoleforskere målte på 1970-tallet at et rettet svar brukte 8–12 dager tilbake, og at elevenes tålmodighet strakk seg til litt over en uke. Torstein Rekkedal viste i et forsøk at kortere ventetid ga færre som falt fra.

Studieplanen

Studieringer uten brevskole brukte en studieplan: et tynt hefte med program for hver kveld, spørsmål til samtale og en grunnbok. Wildenvey-planen regner med ni møter og ber deltakerne lese diktene hjemme først. Ingenting ble sendt inn. Bøkene kom fra biblioteket, eller i en kasse på 50 bind fra Statens vandreboksamlinger for 5 kroner i måneden.

Annonse: «Hvad vet du om …» Arbeidernes oplysningsforbunds korrespondansekursus i sosialøkonomi, 10 brev, kr. 15
Annonsen sto i aviser over hele landet i 1934 og 1935.

Lyrikk

  1. 1963 · Folkets brevskole

    Diktets verden

    Paal Brekke · Brevkurs, 4 brev og et tilleggsbrev

    Brevkurs i lyrikkforståelse. Skolen skriver at kurset skiller seg fra de fleste brevkurs: teksten avbrytes ikke av spørsmål. Brev 1 og 2 har spørsmål man svarer på for seg selv, og først brev 3 og 4 har oppgaver som sendes inn. Kurset er laget for «enkeltelever og brevringer».

  2. 1976 · Elingaard brevskole

    Dikt og diktforståelse

    Aksel Rolf Arnesen · Brevkurs, 4 brev

    Fra rim og rytme i brev 1 til linjefølelse, kontrast, paradoks og språklige bilder i brev 2. Brev 3 analyserer en artiumsoppgave og leser et dikt av Herman Wildenvey. Hvert brev slutter med «oppgaver som skal sendes til skolen».

    Kulturbase: Herman Wildenvey

  3. 1960 · Samnemnda for studiearbeid

    Herman Wildenveys diktning

    Kristoffer Haave · Studieplan, 9 møter

    Hvert møte tar for seg én side ved Wildenveys diktning, med en liste over dikt. Deltakerne leser dem hjemme først; rekker ringen ikke alt, velger hver deltaker ett eller to dikt å legge fram.

    Kulturbase: Herman Wildenvey

  4. 1961

    Arnulf Øverlands lyrikk

    Odd Solumsmoen · Studieplan

    Bygger på «Samlede dikt» og de senere samlingene, med Aschehougs litteraturhistorie som oppslagsverk. Første møte starter med spørsmålet om hvorfor folk flest er sjenert overfor lyrikk.

    Kulturbase: Arnulf Øverland

  5. 1960 · Samnemnda for studiearbeid

    Tor Jonssons dikting

    Torodd Kvaale · Studierettleiing

    Laget for studieringer uten øvelse i å drøfte litteratur og for deltakere som ikke er vant til å lese lyrikk. Spørsmålene er stikkord til samtale, ikke en fasit.

    Kulturbase: Tor Jonsson

  6. 1960 · Samnemnda for studiearbeid

    Digtets aand

    Jon Medboe · Studieplan

    Forordet fraråder å dele antall dikt på antall møter. Hver deltaker leser i samlingen på kryss og tvers, og ringen møtes fordi «ti par øyne og ører kanskje opplever mer» enn ett.

  7. 1957

    Diktaren Tarjei Vesaas

    Jorunn Homleid · Studierettleiing, 7 møter

    Sju møter, fra bøkene før 1940 og «Det store spelet» til «Kimen», «Huset i mørket», «Bleikeplassen», «Vindane» og «Kjeldene». Rettleiinga begynte som en elevoppgave på Statens bibliotekskole.

    Kulturbase: Tarjei Vesaas

Romaner og forfatterskap

  1. 1959 · Norsk korrespondanseskole

    Kristin Lavransdatter 1: Kransen

    Ebba Haslund · Brevkurs, 3 brev

    «Litteraturkurs IV». Ebba Haslund åpner med at hun fikk første bind til femtenårsdagen og leste det i ett drag. Kurset kom mens Tormod Skagestads dramatisering av «Kransen» gikk på Det norske teatret og Riksteatret. Dette eksemplaret har stempel fra Elverum bibliotek.

    Kulturbase: Sigrid Undset · Ebba Haslund

  2. 1959 · Norsk korrespondanseskole

    Kristin Lavransdatter 2: Husfrue

    Ebba Haslund · Brevkurs, 3 brev

    Andre del av trilogien, skrevet mens Skagestads dramatisering av «Husfrue» skulle ut på Riksteatret.

    Kulturbase: Sigrid Undset

  3. 1959 · Norsk korrespondanseskole

    Kristin Lavransdatter 3: Korset

    Ebba Haslund · Brevkurs

    Fortsettelsen av «Kransen» og «Husfrue»; kurset forutsetter at man har gått gjennom de to første.

    Kulturbase: Sigrid Undset

  4. 1954 · Elingaard brevskole

    Norske mesterromaner

    Jan M. Claussen · Brevkurs, 4 studiebrev

    I serien «Kunst, kultur og litteratur», med tre opplag fram til 1963. Ringlederen får ett hefte per deltaker, og ringen bruker to møter på hvert brev. Man forbereder seg «med pennen i hånden»: «skolepugg hører ikke hjemme i en studiering». Svarene på kontrollspørsmålene sendes ikke inn.

  5. 1950 · Folkets brevskole

    Vi diskuterer litteratur

    Sigurd Rasmussen · Brevkurs, 4 brev

    Skrevet som samtaler mellom «Bok-Nils», den flittige norske leseren som er lei av å småkrangle om bøker, og en magister. I siste brev kommer Nils forvirret fra Hamsuns «Sult»: «kan en kalle et sånt merkelig produkt for en roman?» Katalogen oppgir Sigurd Senje som forfatter; heftene selv sier magister Sigurd Rasmussen.

    Brev 2 · Brev 3 · Brev 4

    Kulturbase: Knut Hamsun

  6. 1957 · Folkets brevskole

    Barn i norsk diktning

    Henriette Bie Lorentzen · Brevkurs

    Egentlig tre barn: Anders i Sigurd Hoels «Veien til verdens ende», Elling i Magnhild Haalkes «Allis sønn» og Odin i Olav Duuns «I eventyre».

    Kulturbase: Sigurd Hoel · Olav Duun

  7. 1963 · Norsk korrespondanseskole

    Bjørnson: Paul Lange og Tora Parsberg

    Jo Ørjasæter · Brevkurs, 3 brev

    Begynner med hvordan man leser et skuespill, som er «råstoffet til en forestilling», og går så gjennom stykket akt for akt, med et brev om den historiske bakgrunnen.

    Kulturbase: Bjørnstjerne Bjørnson

  8. 1964 · Folkets brevskole

    Sigurd Hoel: Møte ved milepelen

    Kjølv Egeland · Rettleiingskurs, 5 kapitler

    Hver deltaker får romanen i Gyldendals Lanterne-utgave sammen med kurset. Brevringen bruker minst ett møte per kapittel, med et innledende møte der ringlederen deler ut materiellet og avtaler tid og sted.

    Kulturbase: Sigurd Hoel · Møte ved milepelen

  9. 1966 · Elingaard brevskole

    Johan Falkberget: Christianus Sextus

    Amund Myhre · Brevkurs

    «Vi skal hjelpe hverandre gjennom de vel 1000 sider». Et kurs for å komme gjennom et langt verk sammen.

    Kulturbase: Johan Falkberget · Christianus Sextus

  10. 1969 · Elingaard brevskole

    Johan Falkberget: Nattens brød

    Amund Myhre · Brevkurs

    Samme forfatter og samme opplegg som Christianus Sextus-kurset, nå for «Nattens brød».

    Kulturbase: Johan Falkberget

  11. 1970 · Elingaard brevskole

    Olav Duun: Ragnhild-trilogien

    Amund Myhre · Brevkurs

    På nynorsk. Er noe vanskelig å forstå eller godta, kan man «be skolen om hjelp eller forklaring».

    Kulturbase: Olav Duun

  12. 1972 · Folkets brevskole

    Alberte

    Erna Ofstad · Brevkurs

    Cora Sandels tre Alberte-bøker, med Sandels bibliografi og en liste over litteratur om henne.

    Kulturbase: Cora Sandel · Alberte

  13. 1975 · Folkets brevskole

    Perler i prosa

    Anne Hvenekilde · Kommentarkurs, brev for brev

    Kommentarkurs til en bokklubbs novellesamling, organisert som studiekvelder: Kielland og Sandel, så nasjonalromantikk med Maurits Hansen, realisme med Amalie Skram, og videre til Aanrud, Hoel, Braaten og Øverland.

  14. 1993 · Landbrukets brevskole

    Sigrid Undset: Fru Marta Oulie

    Berit Marianne Gabrielsen · Brevkurs, 4 studieenheter

    Undsets debutroman. Kurset åpner: «Kjære brevringdeltaker!»

    Kulturbase: Sigrid Undset

  15. 1990 · Landbrukets brevskole

    Herbjørg Wassmo: Dinas bok

    Berit Marianne Gabrielsen · Brevkurs, 4 studieenheter

    Skrevet året etter at romanen kom. Den siste enheten leser anmeldelsene og har innsendingsoppgavene om bildebruk og ordvalg.

    Kulturbase: Herbjørg Wassmo

  16. 1989 · Landbrukets brevskole

    Anne Karin Elstad: Maria, Maria

    Berit Marianne Gabrielsen · Brevkurs, 4 brev

    Med en side om hvordan brevringen arbeider: ringen velger selv om den vil ha fast sekretær eller la ansvaret gå på omgang, og svarene skal uttrykke det ringen samlet er kommet fram til.

  17. 1992 · Landbrukets brevskole

    Nadine Gordimer: Min sønns historie

    Gerd Bø · Brevkurs, 4 studieenheter

    Året etter Gordimers Nobelpris, med et kapittel om Sør-Afrika og utdrag av anmeldelser.

  18. 1993 · Norges Husmorforbund

    Roy Jacobsen: Seierherrene

    Gerd Bø · Studieplan

    En studieplan som «følger lesaren frå side til side», med deler om språk og stil og en generell modell for å gå gjennom en roman eller novelle.

  19. 1982 · Fram brevskule

    Gro Holm: Løstølsfolket

    Nils Dannemark og Turid Kleiva · Brevkurs

    Tre bøker om ei bondekone på Vestlandet i siste halvdel av 1800-tallet, lest både som litteratur og som kilde til bondekvinners arbeid og levekår.

  20. 1983 · Fram brevskule og Det Norske Samlaget

    Barn og lesing: nynorsk barnelitteratur

    Tordis Fosse m.fl. · Brevkurs

    Et samarbeid mellom Fram brevskule, Samlaget og Noregs Mållag. Satt hos Hamar Maskinsetteri.

Leseringer med studieplan

  1. 1950 · Samnemnda for studiearbeid

    Fra Ibsen til Nordahl Grieg

    Hans Aaraas · Studieplan, 10 møter

    Norsk dramatikk på ti kvelder: «Peer Gynt» over to møter, «Et dukkehjem», «Gengangere», Bjørnsons «En fallitt» og «Over ævne», Heibergs «Kjærlighedens tragedie» og Griegs «Nederlaget». Nye opplag i 1954 og 1956.

    Kulturbase: Henrik Ibsen · Nordahl Grieg

  2. 1962 · Elingaard brevskole

    Henrik Ibsen: fire samtidsdramaer

    Leif Longum · Brevkurs, 4 brev

    Ett brev hver til «Et dukkehjem», «Rosmersholm», «Hedda Gabler» og «Bygmester Solness», lest i Gyldendals samleutgave.

    Kulturbase: Et dukkehjem · Rosmersholm · Hedda Gabler

  3. 1993 · Norges Husmorforbund

    Ibsen: Gengangere

    Gerd Bø · Studieplan, 4 møter

    Fire møter og en liste med hjelpespørsmål for å lese skuespill. Forordet stiller spørsmål som «Var det mogeleg å handle som fru Alving?»

    Kulturbase: Gengangere

  4. 1951 · Samnemnda for studiearbeid

    Fra Camilla Collett til Cora Sandel

    Jan M. Claussen · Studieplan

    Kvinnelige romanforfattere møte for møte: «Amtmandens døtre», Amalie Skram, Undsets «Fru Marta Oulie», «Jenny» og «Våren», Edith Øberg og Torborg Nedreaas.

    Kulturbase: Camilla Collett · Cora Sandel

  5. 1981 · Samnemnda for studiearbeid

    Fra Camilla Collett til 1913

    Henriette Bie Lorentzen · Studieplan

    Kvinneskjebner fra «Amtmandens døttre» til Undsets «Jenny». Studielederen fordeler arbeidsoppgaver på høyst tjue minutter til hvert møte.

    Kulturbase: Camilla Collett

  6. 1963

    Camilla Colletts liv og diktning

    Aagot Benterud · Studieplan

    Collett som dikter og som pioner for kvinnesaken, fra dagbøkene og brevene til romanen.

    Kulturbase: Camilla Collett

  7. 1953 · Samnemnda for studiearbeid

    Fra Hamsun til Hoel

    Ragni Bjerkelund · Studieplan

    Moderne norsk roman, ett verk per møte: «Markens grøde», «Landstrykere», «Jenny», «Kristin Lavransdatter», Scotts «Kilden», Falkbergets «Den fjerde nattevakt», Duuns «Medmenneske», «Alberte» og videre til Hoel. Bekostet av Aschehoug, Gyldendal og Olaf Norli.

    Kulturbase: Knut Hamsun · Sigrid Undset · Sigurd Hoel

  8. 1951 · Samnemnda for studiearbeid

    Moderne mestere i romanlitteraturen

    Jan M. Claussen · Studieplan

    Europeisk roman rett etter krigen: Koestler, Camus' «Pesten», Gide, Branner, Lagerkvists «Barabbas», Patons «Gråt, mitt elskede land», Greene, Waugh og Martin A. Hansen.

    Kulturbase: Albert Camus

  9. 1962 · Samnemnda for studiearbeid

    Litterær blanding

    Wilfred Werner · Studieplan

    For studieringer «med eller uten lærer». Romanene er valgt fra Gyldendals billigserier, og spørsmålene er ordnet under personer, handling, stil og miljø, og idéer.

  10. 1974 · Norsk-fransk komité for kulturelt samarbeid

    Menneskets lodd belyst i samtidens franske litteratur

    Studieplan

    Proust, Malraux, Bernanos, Saint-Exupéry, Camus og Sartre.

    Kulturbase: Albert Camus

  11. 1972 · Landbrukets brevskole

    Knut Hamsun: Markens grøde

    Jofred Stortrøen · Brevkurs, 5 brev

    Med bokmeldingene fra høsten 1917, Nobelprisen og et kapittel om romanen i dag. Trykt i Elverum.

    Kulturbase: Knut Hamsun

  12. 1982 · Folkeakademienes landsforbund

    Sigrid Undset: Jenny, Kransen, Ida Elisabeth

    Kirsten Wisløff Andresen · Studieopplegg

    Gitt ut til folkeakademienes hundreårsjubileum.

    Kulturbase: Sigrid Undset · Jenny

  13. 1978 · Folkeakademienes landsforbund

    Henrik Ibsen 150 år

    Daniel Haakonsen (red.) · Møteprogram

    Et ferdig kveldsprogram: foredrag, opplesning, sang, pianomusikk og en scene fra «Fruen fra havet» som amatører kan spille.

    Kulturbase: Henrik Ibsen

  14. 1982 · Folkeakademienes landsforbund

    Bjørnstjerne Bjørnson 1832–1982

    Per Amdam · Studieopplegg

    Til 150-årsjubileet, for ungdomsskoler, videregående og folkeakademiene.

    Kulturbase: Bjørnstjerne Bjørnson

  15. 1935

    Arne Garborg

    Erling Tambs Wicklund · Studieplan

    Åtte sider på nynorsk, som åpner med «Fylg med tida, ikkje med straumen!»

    Kulturbase: Arne Garborg

  16. 1952 · Arbeidernes opplysningsforbund

    Kunsten å lese en roman

    Tor Gabrielsen og Sigmund Strømme · Rettleiing for studieringer

    Faste holdepunkter for studiegrupper og enkeltlesere som arbeider med romaner: handling, personer, språk, fortellerens problem og spørsmålet «selvdyrkelse eller tendens?». Gjennomgangen er lagt så generelt an at den kan brukes til en hvilken som helst roman.

  17. 1995 · Folkeuniversitetet

    Kristin Lavransdatter: en studiering

    Sverre Mørkhagen · Studieplan, 6 møter

    To møter per bind, og ringen leser fram til midten av bindet før det første av dem. Spørsmålene blander roman og historie: hvem alvemøen var, hvilken orden broder Edvin tilhørte, og hvilken plass Hamar hadde i middelaldersamfunnet.

    Kulturbase: Sigrid Undset

  18. 2001 · Noregs Mållag

    Arne Garborg: eit debatthefte

    Eli Bjørhusdal (red.) · Debatthefte, 4 møte

    Fire diskusjonsmøter til 150-årsjubileet: utdrag av «Fred», jordspørsmålet, artikkelen «Bondekultur» fra 1886 og målpamfletten fra 1877, hver med nyere artikler ved siden av. Føreordet ber laga studere Garborg kritisk, «ikkje for å kopiera argumentasjonen hans til dagens målstrid».

    Kulturbase: Arne Garborg

Teater og film

  1. 1968 · Folkets brevskole

    Amatørteatret

    Gunvor Sartz · Brevkurs

    Åpner med spørsmålet «Hvorfor amatørteater?» Fotografiene er fra Sturlason.

  2. 1980 · Folkets brevskole

    Teater og musikk: vårt våpen

    Studiemateriell

    For kulturgrupper i arbeiderbevegelsen. Oversatt fra svenske Brevskolan, med en ny musikkdel av Magne Lindholm.

  3. 1953 · Arbeidernes opplysningsforbund

    Filmen og arbeiderbevegelsen

    Elsa Brita Marcussen · Hefte

    Om filmindustrien og kapitalen bak den, sett fra arbeiderbevegelsen.

  4. 1987 · Folkets brevskole

    Film og TV

    Bjørn Sørenssen · Brevkurs

  5. 1987 · Folkets brevskole

    Video: det nye språket

    Jan Hogne Sandven · Brevkurs

  6. 1994 · Folkets brevskole

    Levende bilder 1

    Ove Solum · Kommentar- og oppgavehefte

    Del av Mediekunnskap 1, bygd på boka «Introduksjon til film».

  7. 1949–50 · Norsk Amatørteaterforbunds teaterskole

    Studiebrevene «Regi»

    Erik Trummler · Studiebrev, 6 brev

    Første brev skiller mellom tre slags amatørscener – «den håpløse dilettantkomedien», «skippertakscenen» og «det arbeidende amatørteater» – og viser hvordan teaterleder, regissør, scenemester og kasserer deler ansvaret. Brevet har to studieoppgaver i pantomime og et lovutkast for et teaterlag som bilag.

    Brev 2 · Brev 3 · Brev 4 · Brev 5 · Brev 6

  8. 1987 · Riksteatret

    Min elskede på jorden: et spill om Marie og Knut Hamsun

    Studiemateriell

    Til Tormod Skagestads stykke, som han selv satte opp for Riksteatret med premiere i Grimstad 8. september. Heftet er beregnet for videregående skoler, lærerskoler, seminarer og studiesirkler, og samler utdrag av artikler fra Hamsuns hundreårsjubileum i 1959.

    Kulturbase: Knut Hamsun · Marie Hamsun · Tormod Skagestad

  9. 1991 · Nationaltheatret

    Henrik Ibsen: Brand

    Geir Knudsen · Studiehefte for videregående skole

    Fra «Klassiker i klasserommet», et samarbeid mellom Nationaltheatret og Senter for lærerutdanning og skoletjeneste ved Universitetet i Oslo. Heftet deler stoffet i det klassen leser før forestillingen – artikler, oppgaver og utdrag fra «Brand» – og det den leser etter, med flere oppgaver og anmeldelsene.

    Kulturbase: Brand

  10. 1995 · Riksteatret

    Hedda Gabler

    Marit Hjorthol (red.) · Studiemateriell

    Til Svein Sturla Hungnes' oppsetning våren 1995, med Marit Østbye som Hedda. Etter kapitler om Ibsens liv og om hvem Hedda var, foreslår heftet at klassen improviserer en rettssak om hvem som er skyldig i Heddas død, med aktor, forsvarer, vitner, dommer og kriminalreportere.

    Kulturbase: Hedda Gabler

  11. 1997 · Riksteatret

    Studieveiledning til Peer Gynt

    Peter Storberget (red.) · Studieveiledning

    Til Stein Winges oppsetning høsten 1997, med musikk av Ketil Hvoslef. Kapitlene går fra stykkets plass i norsk litteratur og tilblivelsen, med utdrag fra Asbjørnsens «Høyfjellsbilleder», til Griegs musikk og to tekstutdrag, og slutter med «Nå er det opp til dere».

    Kulturbase: Peer Gynt

  12. 2003 · Riksteatret

    Byggmester Solness

    Kirsten Aasheim · Studiemateriell

    Til Terje Mærlis oppsetning med premiere i Risør 15. februar 2003, i samarbeid med Nationaltheatret. Etter handlingsreferat og kapitler om Hilde, Aline og stykkets symboler kommer arbeidsoppgaver før og etter forestillingen, som elevene først løser hver for seg og så drøfter i grupper.

    Kulturbase: Byggmester Solness

  13. 2004 · Riksteatret

    Et dukkehjem

    Merete Morken Andersen · Studiemateriell

    Til Den Nationale Scenes oppsetning på turné med Riksteatret, der Yngve Sundvor flyttet Nora inn i en stue anno 2004. Teksten er kapitlet om stykket fra «Ibsenhåndboken», med analyseskjema og spørsmål; leseren skal først skrive ned egne inntrykk og så ta fatt på analysen.

    Kulturbase: Et dukkehjem

  14. 1991 · Statens filmsentral

    Fem ganger Et dukkehjem

    Jan Hogne Sandven · Studiehefte til video

    Fem versjoner av «Et dukkehjem» sammenlignet: filmet teater, produksjonsformer i film og fjernsyn, bildeutsnitt, tid og dekor, og hva vi ser og hører. Heftet har dialogen fra alle fem versjonene skrevet ut, og anmeldelser.

    Kulturbase: Et dukkehjem

  15. 1991 · Statens filmsentral

    Sult: fra roman til film

    Lars Thomas Braaten · Studiehefte

    Til Henning Carlsens filmatisering, som skolen kunne låne på video. Forordet ber klassen lese romanen før visningen og la grupper ta hvert sitt kapittel, blant dem en næranalyse av åpningsscenen; bakerst står spørsmål til videre diskusjon.

    Kulturbase: Knut Hamsun · Sult

  16. 1993 · Det norske filminstitutt, Skolefilmutvalget

    Sigrid Undset: et kvinneliv

    Vigdis Ystad · Studiehefte til film og forfatterskap

    Kapitler om Undsets liv, «Jenny», «Kristin Lavransdatter», «Ida Elisabeth» og hennes syn på samtiden, med arbeidsoppgaver både til forfatterskapet og til filmen. Regissøren Maria F. Warsinski skriver i forordet at hun brukte særlig «Kristin Lavransdatter» som modell for den dramatiske oppbygningen.

    Kulturbase: Sigrid Undset · Jenny

  17. 1998 · Norsk filminstitutt, Skolefilmutvalget

    Tarjei Vesaas: studieopplegg til filmane

    Studieopplegg

    Til ni Vesaas-filmatiseringer, fra «Dei svarte hestane», «Kimen» og «Is-slottet» til kortfilmene «21 år» og «Det rare», og dokumentaren «Over open avgrunn». Innledningen drøfter forskjellen på filmer som overfører boka og filmer der regissøren tolker fritt.

    Kulturbase: Tarjei Vesaas

Bildekunst og kulturhistorie

  1. 1954 · Elingaard brevskole

    Kunst og kunstopplevelse

    Håkon Stenstadvold · Brevkurs, 6 studiebrev

    Maleren Håkon Stenstadvold i samme serie som «Norske mesterromaner». Ringlederen får brev 1 og 2 til alle deltakerne og deler ut det første i god tid før første møte.

  2. 1963 · Elingaard brevskole

    Norges kunsthistorie

    Kirsti og Carsten Hopstock · Brevkurs

    Studieplan til Leif Østbys «Norges kunsthistorie»: fra jegerfolkets kunst og vikingtiden via romansk kunst og gotikk til reformasjonen og 1814.

  3. 1956 · Samnemnda for studiearbeid

    Norsk malerkunst etter 1814

    Leif Østby og Ole Rønning Johannesen · Studieplan

    Grunnbok er Einar Lexows «Norges kunst». Planen lister også de utsolgte klassikerne av Thiis og Aubert for grupper som vil gå dypere.

  4. 1965

    Norsk malerkunst i norsk samfunn

    Håkon Stenstadvold · Brevkurs, 4 studiebrev

    Studieplan med kontroll- og samtalespørsmål til Stenstadvolds egen grunnbok.

  5. 1961 · Norges Bondekvinnelag

    Den Munch jeg møtte

    Inger Alver Gløersen · Studieplan

    Til Gløersens erindringsbok om Munch.

    Kulturbase: Edvard Munch

  6. 1960 · Elingaard brevskole

    Hjemmet som kultursentrum

    Håkon Stenstadvold · Brevkurs, 4 brev

    Hjemmet gjennom historien, fra sagaens høvdinger, borgen og kirken til stilartene, folkekunsten og norske hjem i gamle dager.

  7. 1967 · Landbrukets brevskole

    Bolig og bohave i eldre tid

    Aase Bay Sjøvold · Brevkurs

    Skrevet av en konservator ved Tromsø Museum. Omslaget viser en detalj fra taket i Ål stavkirke: Adam og Eva etter utdrivelsen.

  8. 1950 · Kunst på arbeidsplassen

    Verdens billedkunst: impresjonismen

    Grunnbok for studieringer i kunst

    Første plan i en serie om verdenskunsten. Den bygger på et plansjeverk med fargereproduksjoner, som medlemmene fikk som utstillinger på arbeidsplassen og andre ringer som plansjer eller mappe, supplert med lysbilder. Arbeidsoppgaver for brevringer står bakerst.

  9. 1964 · Kunst på arbeidsplassen

    Norsk billedkunst 4: Det romantiske Norge

    Veiledning for studieringer i kunst

    Del av en serie på seks planer om norsk billedkunst fra steinalderen til samtiden, skrevet så utførlig at ringen ikke trenger egen grunnbok. Forordet kaller det Harry Fetts tanke om en «Bildets Folkehøyskole» satt ut i livet, og spørsmålene tar utgangspunkt i selve bildene.

  10. 1975 · Statens filmsentral

    Norsk arkitekturhistorie

    Jens Christian Eldal · Teksthefte til bildebånd

    Laget til arkitekturvernåret 1975, med tekst til hvert bilde, fra Raulandstua fra Numedal og Borgund stavkirke gjennom omkring 850 års byggehistorie. Utvalget veier typiske, ukjente bygninger mot de berømte.

  11. 1981 · Statens filmsentral

    Stilhistorie: fra renessanse til 1970-årene

    Ingri Skou · Teksthefte til lysbildeserie

    Møbler og gjenstander fotografert ved Kunstindustrimuseet i Oslo. Forordet til lærer eller studieleder foreslår å begynne i vår egen tid og nøste bakover, og ser serien som forberedelse til et museumsbesøk med etterarbeid på skolen.

Musikk

  1. 1979 · Folkets brevskole

    Hør musikken

    Pekka Gronov · Lyttemateriell for studieringer

    Laget for AOF i Norden med støtte fra Nordisk kulturråd, og gitt ut på svensk, finsk og norsk, slik at en ring med ulike morsmål kunne arbeide sammen.

  2. udatert · Norsk korrespondanseskole

    Musikkteori

    Johannes Hanssen · Brevkurs, 12 brev

    Katalogen gjetter på 1949, men adressen er Kristiania, så brevene er fra før 1925. Første brev begynner med at musikk hører til «almendannelsen».

  3. 1962

    Norske folkeviser i leik og dans

    Liv Midttun · Studieplan

    Studieplan til Olav Midttuns bok, for folkedansere som vil kjenne bakgrunnen og innholdet i visene de danser til.

  4. 1946 · Arbeidernes opplysningsforbund

    Syng med den stemme du har!

    Allsanghefte

    AOFs allsanghefte, norske og svenske sanger.

  5. 1975 · Rikskonsertene

    Musikk og form

    Kari Gløersen Jøntvedt og Olav Jøntvedt · Elevhefte og lærerorientering

    Til en skolekonsert for mellomtrinnet der musikkpedagogen Kari Gløersen Jøntvedt og tegneren Olav Jøntvedt viser musikkens former med sang, klaverspill og tegninger, og en detektiv tar elevene med på en oppdagelsesreise i musikk. Klassen skulle øve inn en kanon og et par sanger på forhånd.

  6. 1978 · Rikskonsertene

    W.A. Mozart: et menneske og en samtid

    Steinar Eielsen m.fl. · Lærerens hefte

    Lærerheftet til et elevhefte som kunne brukes uavhengig av konserten, på mellom- og ungdomstrinnet: spørsmål og svar til hvert avsnitt, et lytteopplegg og Mozart-musikk arrangert for skolens egne samspillgrupper, som utgangspunkt for «Skolens egen konsert».

    Kulturbase: Wolfgang Amadeus Mozart

Radio og fjernsyn

  1. 1948 · Norsk rikskringkasting, Opplysningsavdelinga

    Dødsstraffen

    Johs. Andenæs · Studiebrev til «Vi følger en studiering»

    Studiebrev til radioposten 27. april 1948. Andenæs går gjennom dødsstraffen i norsk lov fra 1687, bruken under rettsoppgjøret – 43 endelige dødsdommer og 32 fullbyrdet i januar 1948 – og spørsmålet om den avskrekker mer enn livsvarig fengsel.

    Kulturbase: Johs. Andenæs

  2. 1970 · NRK Skolekringkastinga

    Nordiske noveller

    Olav Vesaas (red.) · Teksthefte, 16 sendinger

    Seksten noveller for gymnaset, fra Hjalmar Söderberg og Cora Sandel til Einar Økland, hver presentert i en sending av en litteraturkjenner. Forordet sier at heftet er laget med tanke på at dette kanskje blir elevens første møte med flere av forfatterne.

    Kulturbase: Cora Sandel · Tarjei Vesaas

  3. 1972 · NRK Skolekringkastinga

    Nordisk lyrikk

    Olav Vesaas (red.) · Teksthefte, 16 sendinger

    Seksten nyere nordiske lyrikere, fra Edith Södergran og Gunnar Ekelöf til Rolf Jacobsen, Olav H. Hauge og Jan Erik Vold, med én sending per dikter. Forordet forklarer hva som skiller den modernistiske lyrikken fra den tradisjonelle.

    Kulturbase: Tarjei Vesaas

  4. 1972 · NRK Skolekringkastinga

    Norsk dramatikk

    Mentz Schulerud (red.) · Teksthefte, 20 sendinger

    Fra de dramatiske elementene i eddakvadene og «Jeppe paa Bierget» til Vesaas' «Bleikeplassen» og Borgens «Vikinger», med to sendinger hver om «Peer Gynt» og «Vildanden». Forordet begrunner utvalget.

    Kulturbase: Henrik Ibsen · Peer Gynt

  5. 1973 · Folkets brevskole og Norsk korrespondanseskole

    Fem nordiske komponister

    Rolf Davidson · Kommentarkurs til ti radioprogrammer

    Ett kapittel per program om Carl Nielsen, Einojuhani Rautavaara, Knut Nystedt, Allan Pettersson og Jón Nordal, én komponist fra hvert nordisk land. Programmene og grunnboka ble laget av studenter ved Bergens musikkonservatorium og Bergen lærerskole sammen med NRK; brevskolene laget studieveiledningen og brevkurset.

    Grunnboka fra NRK (1974)

    Kulturbase: Carl Nielsen

  6. 1974 · NRK Skoleradioen

    Norsk skrivekunst: i brev, essays og artikler

    Yngvar Ustvedt og Olav Vesaas (red.) · Teksthefte

    Fra Holbergs epistler, Collett og Wergeland, Vinje og Nils Kjær til Sandemose og Johan Borgen. Forordet åpner med historien om Kjærs første essaysamling, som solgte uvanlig godt på Sørvestlandet fordi kjøperne trodde den handlet om profeten Esaias.

    Kulturbase: Camilla Collett · Arne Garborg

  7. 1975 · NRK Skoleradioen

    Norsk folkedikting og folkemusikk

    Botolv Helleland (red.) · Teksthefte, 15 sendinger

    Ballader, stev og religiøse folketoner, fele, lur og langeleik, eventyr, segner, ordtak og joik, og til slutt folkemusikken hos komponistene og i visemiljøet. Hvert emne har sin egen fagperson, blant dem Reidar Sevåg, Liv Greni og Brynjulf Alver.

  8. 1978 · NRK Skoleradioen

    Norsk romandiktning

    Beate Rud (red.) · Teksthefte

    Én sending per roman, fra «Amtmandens døtre», «Fiskerjenten» og «Garman & Worse» til «Kransen» og «Møte ved milepelen». Heftet lister også Skoleradioens tidligere teksthefter for norskundervisningen i den videregående skolen.

    Kulturbase: Camilla Collett · Sigrid Undset · Møte ved milepelen

  9. 1978 · NRK Skoleradioen

    Nyare nordiske romanar

    Haakon Bjørn-Hansen (prod.) · Teksthefte, 16 sendinger

    Oppfølgeren til «Norsk romandiktning», bare med etterkrigsforfattere: fra Per Olov Enquists «Legionärerna» og Torborg Nedreaas til Jens Bjørneboes «Haiene» og Kjartan Fløgstads «Dalen Portland».

    Kulturbase: Torborg Nedreaas

  10. 1985 · NRK Undervisningsradioen

    Lese og oppleve

    Ragnhild Bay og Cathrine Senje · Hefte til sju radioprogram

    Ungdomsbøker ordnet etter tema – spenning, fantasi, fortida, vennskap og skolen – med forfattere som Maria Gripe, Torill Thorstad Hauger og Bjørn-Erik Hanssen, som de fleste skriver om seg selv i heftet. Skolen kunne ta opp programmene når de ble sendt, eller låne dem fra AV-sentralen.

  11. 1986 · NRK Undervisningsavdelingen

    Den norske novellen

    Nils Johan Rud og Bjørg Saunes · Hefte til åtte radiosendinger

    Åtte noveller valgt av Nils Johan Rud, i nesten 40 år redaktør av Magasinet for alle: Vesaas, Arthur Omre, Bjørg Vik, Kåre Holt, Sigurd Kvåle, Vigdis Stokkelien, Johan Borgen og Margaret Johansen. Heftet åpner med Borgens hyllest til Rud fra bladets 40-årsjubileum i 1969.

    Kulturbase: Nils Johan Rud · Tarjei Vesaas

  12. 1986 · NRK, Utbildningsradion og Danmarks Radio

    Det moderne gjennombruddet i nordisk litteratur

    Brikt Jensen · Bok til fire tv- og radioprogram

    Én bok for alle tre land, skrevet på bokmål med ordforklaringer på svensk og dansk. Tv-programmene viser de nordiske hovedstedene som skueplass for de nye idéene, og radioprogrammene tar for seg oppgjøret med religionen, kjønnsmoralen og kvinnesaken.

    Kulturbase: Det moderne gjennombruddet (1986)

  13. 1990 · NRK Undervisningsradioen

    Nordiske fortellere

    Elisabeth Aasen og Bjørg Saunes · Bakgrunnsstoff til radioserie

    Tolv tekster fra alle de nordiske språkområdene, også samisk og færøysk, av forfattere som var innstilt til Nordisk råds litteraturpris i 1980-årene. Heftet skulle erstatte «Nordiske noveller» fra 1970/71, og utvalget er delt likt mellom kvinner og menn så langt nominasjonene tillot.

  14. 1990 · NRK Undervisningsradioen

    Fra rockens historie

    Leif Gjerstad · Hefte til 15 radioprogram

    Rockens utvikling i kronologisk rekkefølge, fra slavenes arbeidssanger og blues til punk, hiphop og hardrock. Heftet går dypere enn programmene og setter musikken i sosial og økonomisk sammenheng; bakerst står spørsmål til arbeidsoppgaver eller diskusjon.

  15. 1991 · NRK Undervisningsradioen

    Litteratur fra fremmede kulturer

    Elisabeth Aasen · Hefte til åtte radioprogram

    Tekster i norsk oversettelse fra blant annet Chile, Sør-Afrika, Vietnam og Sri Lanka, valgt etter de store innvandrergruppene i Norge. Elever fra disse landene skulle få høre litteratur fra sitt eget språkområde, og norske elever møte kulturene gjennom klassiske og moderne tekster.

  16. 1994 · NRK Fjernsynet, Undervisning

    Forfattere i tiden

    Elisabeth Hole Skjervum og Tale Tveterås · Hefte til fem tv-program

    Portretter av Torborg Nedreaas, Tove Nilsen, Tormod Haugen, Vigdis Hjorth og Bertrand Besigye, den eldste født i 1906 og den yngste i 1972. Forordet spør om ikke den som leser for å bli klokere, burde være åpen for all god litteratur uansett sjangermerkelapp.

    Kulturbase: Torborg Nedreaas · Tove Nilsen

  17. 1999 · NRK Undervisningsredaksjonen

    Folkemusikk og folkedans

    Tellef Kvifte · Hefte til åtte tv-program

    Innføring i folkemusikkbegrepet, instrumentene og musikk- og dansetypene, med egne kapitler om internasjonal folkemusikk ved Sigbjørn Nedland og samisk folkemusikk ved Anders Somby. Heftet kan brukes sammen med programmene eller for seg, og siterer læreplanens krav om runddanser og folkemusikkinstrumenter.

Historie og språk

  1. 1991 · Historisk institutt, Universitetet i Bergen

    Fjernundervisning i norsk historie 1992: studiebok

    Leiv Mjeldheim (red.) · Studiebok til 13 tv-program, radio og lydkassetter

    Et halvt års universitetsstudium over fjernsynet: tolv emner fra «nordmennenes land» til Norge og verden omkring, hvert med tv-program, radioprogram, lydkassett, veiviser gjennom pensum og oppgaver. Boka åpner med råd om å lese pensum, ta notater, skrive historie og delta i studiegrupper, og har sendeplanen for vår og høst 1992.

    Litteraturhefte · Evaluering fra 1993

    Kulturbase: Norsk historie (NRK 1991)

  2. 1932 · Arbeidernes opplysningsforbund

    Arbeiderbevegelsens historie

    Finn Moe · Studieveiledning

    For studiesirkler. Moe skriver at man ikke studerer denne historien for sin fornøyelses skyld, men for å lære noe man kan bruke.

  3. 1933 · Arbeidernes opplysningsforbund

    Fagorganisasjonens historie i Norge

    Halvard M. Lange · Studieveiledning

  4. 1935

    Studieveiledning i fascismen

    Halvard M. Lange · Studieveiledning

    Skrevet to år etter Hitlers maktovertakelse, mot både oppfatningen at fascismen var et italiensk særfenomen og at den var uunngåelig.

  5. 1936 · Arbeidernes opplysningsforbund

    Fascisme – ute og hjemme

    Hefte

    «Fascismen er internasjonal»: Nasjonal Samling side om side med de andre bevegelsene i Europa.

  6. 1947 · Arbeidernes opplysningsforbund

    Arbeiderklassen i norsk historie

    Edvard Bull · Studierettleiing

    Studierettleiing til grunnboka. Bull begynner med dem som liker å lese historie for historiens egen skyld.

  7. 1966 · Den norske UNESCO-kommisjonen

    Afrikas historie før kolonitida

    Jarle Simensen · Studieplan

  8. 1964 · Samnemnda for studiearbeid

    8. mai

    Magne Skodvin · Programforslag

    Program for et minnemøte om frigjøringen, med tale av Magne Skodvin, tekster til opplesning og sanger. Laget på oppfordring fra Kirke- og undervisningsdepartementet.

  9. 1988 · Folkets brevskole

    Fra avmakt til A-makt

    Stein Bjørlo · Brevkurs

    Den politiske arbeiderbevegelsen gjennom hundre år, rikt illustrert fra Arbeiderbevegelsens arkiv.

  10. 1979

    Framvoksteren av nynorsk brevskuleopplæring

    Olav Sunnanå · Historikk

    Historien om de nynorske brevskolene: Bladmannaskulen fra 1921, Framskulane fra 1942 og Fram brevskule.

  11. 1980 · Fram brevskule

    Ættegransking

    Per Sandal · Brevkurs eller sjølvstudium

  12. 1974

    Namn i Noreg

    Ola Stemshaug · Studieplan

    Studieplan til Stemshaugs innføring i stedsnavngransking.

Økonomi og samfunn

  1. 1936 · Felleskomiteen for arbeidernes opplysningsvirksomhet

    Om studiet av økonomiske spørsmål

    Aase Lionæs · Studieveiledning i sosialøkonomi

    Studieveiledning i sosialøkonomi fra midten av 1930-tallet, den tiden AOF annonserte sitt korrespondansekurs i samme fag.

  2. 1932 · Det norske Arbeiderpartis forlag

    Socialøkonomi

    Knud Korst og Aase Lionæs · Grunnbok

    Lærebok i sosialøkonomi fra samme miljø. Hvilken grunnbok AOFs brevkurs i faget brukte, har vi ikke funnet; brevene selv ser ikke ut til å være bevart hos Nasjonalbiblioteket.

  3. 1935 · Arbeidernes opplysningsforbund

    Verdensøkonomiens problemer

    Arne Skaug · Studieveiledning

    For en studiesirkel som skal behandle «de aktuelle økonomiske problemer i verden idag», med G.D.H. Coles «Gjennem kaos til plan» som grunnbok.

  4. 1934

    Studieplan i samfundsøkonomi

    Kaare Fostervoll · Studieplan, 12 møter

    Til Thomas Sindings «Samfundsøkonomi». To eller tre innledere til hvert møte.

  5. 1934 · Arbeidernes opplysningsforbund

    Økonomisk geografi i grunndrag

    J.F. Horrabin og Axel Sømme · Grunnbok

    Med 47 kart og et tillegg om de nordiske landene.

  6. 1948 · Arbeidernes opplysningsforbund

    En innføring i nasjonalbudsjettet

    Bertold Hasvoll · Hefte

    Det første systematiske nasjonalbudsjettet kom i 1947. Heftet begynner med husmorens husholdningsregnskap.

  7. 1950-tallet · Elingaard brevskole

    Aktuell samfunnslære

    Svenn Stray · Brevkurs

  8. 1953 · Folkets brevskole

    De underutviklede lands problem og den norske hjelpen til India

    Erling Nypan · Brevkurs, 4 lærebrev

    Alle fire brevene står i samme hefte, men «elevene sender inn oppgavesvar til bare ett brev om gangen».

  9. 1958 · Folkets brevskole

    Strukturskiftet i bygdesamfunnet

    Olav N. Klonteig · Brevkurs

    «Ikkje lærestoff i vanleg meining», men «ei innleiing til ordskifte» om et aktuelt samfunnsproblem.

  10. 1975 · Folkets brevskole

    Kvinner i olje-Norge

    Vesla Vetlesen · Brevkurs om likestilling

    Laget til FNs kvinneår 1975.

Tro, etikk og psykologi

  1. 1957

    Elementær etikk

    Johan B. Hygen · Brevstudieplan, 5 brev

    Til Hygens lærebok med samme tittel.

  2. 1961 · Elingaard brevskole

    Normer og livssyn

    Finn Jor, Reidar Myhre og Jon Medbøe · Brevkurs

    Åpner med «problemungdom» – raggare, beatniks, teddyboys – og spør hva de svarer på.

  3. 1963 · Elingaard brevskole

    Levende religioner

    Finn Jor · Brevkurs

    Religionshistorie, fra spørsmålene om hva religion er og hvor den kommer fra.

  4. 1938

    Studieveiledning i psykologi

    Dag Bryn · Studieveiledning

    Første innføring i psykologi for studiesirkler.

  5. 1953 · Samnemnda for studiearbeid

    Studieplan i psykologi

    Per Olav Tiller · Studieplan med svarhefte

    Grunnboka var NRKs «Mennesket i søkelyset» fra 1950. Den var utsolgt, men sentralbiblioteket i fylket kunne låne ringen det antallet den trengte. Det finnes et eget svarhefte.

    Svarheftet

  6. 1969 · Folkets brevskole

    Psykologi for alle

    Brevkurs

    Generell og anvendt psykologi.

Skolene selv

  1. 1936 · Arbeidernes opplysningsforbund

    Oplysningsvirksomheten i arbeiderbevegelsen

    Håndbok

    AOFs egen veiledning: studiesirkler, kveldsskoler, forelesninger og korrespondansekursene, og hvordan en sirkel skaffet seg bøker. I 1935 rapporterte 304 studiesirkler til forbundet.

  2. 1948 · Folkets brevskole

    Folkets brevskole: Skoleplan

    Kurskatalog

  3. 1943 · Norsk korrespondanseskole

    Norsk korrespondanseskole: Skoleplan med driftsberetning 1942–43

    Kurskatalog

  4. 1938 · Samnemnda for studiearbeid

    Katalog over bøker og planar for studieringar

    Katalog

    Alfabetisk etter emne, fra «Alderstrygd» og «Billedkunst» til «Bjørnson» og «Duun».

  5. 1952 · Noregs ungdomslag

    Rettleiing for studieringar

    Aslak Torjusson · Handbok, 3. utgåve

    Ungdomslagets handbok for studieringer, med reglene for statstilskudd, statens vandreboksamlinger og folkeakademiene satt om til nynorsk. Torjusson begrunner arbeidet med at folkeopplysningen er grunnmuren folkestyret bygger på.

  6. 1978 · Samnemnda for studiearbeid

    Håndbok for voksenopplæring med katalog over studieplaner

    Katalog

Om brevskolene

Kurs og lesesirkler som går nå: Kurs som går nå

Kursene er funnet i Nasjonalbibliotekets katalog 12. november 2026. Beskrivelsene er skrevet av Claude etter de første sidene i hver skanning.